Tilfører shoegazesjangeren noe moderne og interessant.	5/7

Aesthetic kom ut tidligere i år, og inneholder ti spor i god shoegazeånd. Her finner man klare refereranser til tidlig nittitall, og skulle du være en av de som falt for My Bloody Valentines Loveless, er det stor mulighet til at låter som Deflowers og Soothe faller i smak. Man kan også trekke tråder mot mer moderne band som Serena Maneesh, for her blir popmelodier pakket inn lag med støy som i Flesh & Blood. Flere av låtene styres også av en enkel, men svært virkningsfull rytmeseksjon - som i Siamese Eyes. Men isteden for å låte som en kopi av nevnte band, utnytter Maribel de beste triksene som allerede finnes, samtidig som de tilfører noe moderne og interessant til sjangeren.  

For undertegnedes del blir de første umiddelbare låtene Taste The Trash og Siamese Eyes. Forholdsvis starten og slutten på plata, og sørger for å gi et godt førsteinntrykk, og lysten til å høre mer. Du må gi denne platen noen runder før den sitter, men mitt tips er å starte med nevnte låter, samt låten Ecstatic - med et kult punkriff som ender og høres ut som noe The Raveonettes aldri hadde turt å prøve seg på.

Det begynner (heldigvis!) å bli en god sirkulasjon av band plassert i shoegazesjangeren i Norge nå. Om behovet, og ikke minst publikum - er der, blir et annet spørsmål. For Norge kan dessverre fort bli et lite land for band som beveger seg innenfor en smal sjanger. Godt er det da at shoegazerne i Maribel leverer et debutalbum som har mer enn nok potensiale til å nå langt forbi landegrensene, og inn i platesamlinger som allerede inneholder platene til My Bloody Valentine, Jesus and Mary Chain og Ride.

Alt i alt er Aesthetics en veldig god skive, som anbefales såvel til fest som til dagdrømming.

Kommentarer (0)

RSS for kommentarer

Skriv kommentar

Vis/ skjul kommentarformular

E-post Navn Hjemmeside		Tittel Kommenter mindre tekstfelt | større tekstfelt
		Jeg har lest og aksepterer Betingelser for bruk. Legg inn kommentar