| Manchester Orchestra |
 |
 |
 |
| Skrevet av Markus Thorsen | |||||||
| lørdag 12. september 2009 05:45 | |||||||
De 7 første sangene på albumet kommer som perler på en snor. Perlene har forskjellige størrelser, farge, form og personlighet, men alle er kledd i en catchy melodi og en særegen og intens vokal, og fortjener din fulle oppmerksomhet. Sangene veksler mellom en feel-good “happy-clappy-go” musikk sound til en litt mer aggresiv, intens og rølpete sound; store kontraster. Men gutta i Manchester Orchestra klarer å servere dette på en fin fin måte. Den sangen som kanskje skiller seg mest ut er «Shake it Out». En energisk og ekstrem sang, uten sidestykke! Full drus fra første gitar riff og vokalen kunne like godt vært hentet fra et hardcore screamer band. Det fantastiske med sangen er den elegante måten de tar den ned på, før de like elegant er tilbake til stål hard gitar og skriking. Sangen kan minne om Foo Fighters «Come back», med tanke på oppbygging og struktur. Å kalle de siste 6 sangen for «platefyll» er kanskje litt drøyt, men det er dessverre ikke langt unna. Siste delen av plata får deg nesten til å gjespe. Noen av sangene er rolige og melodiøse, og passer til bakgrunnsmusikk. Men når de kommer med de harde og aggresive utrbruddene, blir det litt i meste laget! Nesten irriterende.Jeg bor for tiden i England, og for 3 dager siden spilte Manchester Orchestra i en by i nærheten. Og jeg er på ingen måte bitter for at jeg ikke dro av gårde! Gutta viser på albumet at de kan lage solide og fengende sanger, men jeg har vanskelig for å tro at de kunne levert varene i en hel konsert. Dessverre! Skulle jeg anbefalt plata til noen, hadde jeg nok puttet de 7 første sangene på en mixtape og gitt til venner. Høydepunkter: Shake it Out, I've got Friends, 100 Dollars, Pride
Sett som favoritt
Få denne på e-post
Kommentarer (0)
 |
|||||||
| Sist oppdatert ( onsdag 07. oktober 2009 22:28 ) | |||||||
RSS for kommentarer
Vis/ skjul kommentarformular
