| Synkoke - Hokjønn |
 |
 |
 |
| Skrevet av Markus Solstad | |||||||||
| torsdag 12. november 2009 10:45 | |||||||||
Tidligere publisert i sorthvits papirutgave
Live er Synkoke et fantastisk fyrferkeri av energi og tett samspill, de treffer hos meg en sentral nerve som får utslag i helle kroppen min. Jeg klarer ikke å stå stille.
Spørsmålet som gjenstår er om denne energien kan formildes på plate. Rent sjangermessig beveger Synkoke seg i moderne jazz landskap som ofte grenser mot metall og dansbar rock. Tidligere opplevdes det som veldig lett å trekke nære paraleller til Shining og Mars Volta, men Hokjønn er en manifestasjon av Synkokes egen identitet og det er noe orginalt som kommer til utrykk selv utover bandets sterke forkjærlighet for Olav H. Hauge og nynorske tekster.
Synkoke er en eksplosjon av hårete lyder, positivenergi og kraft som river. Å det er ikke å stikke under en stol at Synkoke(på plate iallefall) er for spesiellt interesserte, og det oppleves som litt befriende at denne platen varer kun i overkant av 30 min. Hojønn er en berg og dalbane av ei plate , man kjører bare en runde av gangen, men når turen er over er man lykkelig merket i lang tid fremover.
Høydepunkt: Bomskot, I Eypt hadde guden for visdom hovud som ei Ape, Soleis fikk eg Ljåen.
Sett som favoritt
Få denne på e-post
Kommentarer (0)
 |
|||||||||
RSS for kommentarer
Vis/ skjul kommentarformular
