| Doug Burr - O Ye Davastator |
 |
 |
 |
| Skrevet av Ole Severin Pedersen | |||||||||
| torsdag 01. juli 2010 00:00 | |||||||||
Tidligere utgitt i papirutgaven:
Jeg tror melankoli er en sånn greie som passer til alle årstider egentlig, litt som nedbør. Om sommeren er det ofte godt med regn, å kunne danse ute i sommerregnet, for å ikke glemme den deilige duften som legger seg i luften etter en skikkelig byge. Om høsten skal regnet være der, om vinteren kommer nedbøren i form av snø (som regel). Våren skal også ha sine nedbørsdager, for å minne oss på om at det ikke er helt sommer enda. Slik fungerer også melankolien, og særlig det melankolske uttrykket til Doug Burr.
O Ye Devastator fungerer på en slik måte at den mest sannsynlig blir en deilig plate å høre på hele sommeren, fordi den rett og slett er fin. Mange vil nok plassere Doug Burr i den typiske singer/songwriter-kategorien, med tydelige henvisninger til folk (som ofte har litt country i seg). Ikke ulikt en fresh type med navn Neil Young, som blir en tydelig sammenlikning med vår venn Doug.
O Ye Devastator er en nokså trist plate, men det er noe med stemmen til Doug Burr som gjør at det likevel er et snev av håp i det han synger og toppet med vakre melodier (som man ofte finner i denne type musikk) gjør at totalopplevelsen av O Ye Devastator er en god opplevelse, som flere burde benytte seg av.
Jeg legger hvertfall fra meg vinteren og ser frem mot sommeren!
Anbefalte låter: “Chief Of Police In Chicago”, “Red, Red”, “I Got This Fever/O Ye Devastator” og “And When We Awoke”.
------- andre anmeldelser av skribenten: Tim's Family Tree - Dancing Leaves
Sett som favoritt
Få denne på e-post
Kommentarer (0)
 |
|||||||||
RSS for kommentarer
Vis/ skjul kommentarformular
