| Paper Route - Additions |
 |
 |
 |
| Skrevet av Andreas Myrvold | |||||||||
| torsdag 01. juli 2010 00:00 | |||||||||
Tidligere utgitt i papirutgaven
Paper Route. Smak på litt på det. Smaker masse R. Uten å ha hørt et fnugg av originalsporene til det som har blitt remikset på remiks-EPen "Additions", er det vanskelig å skulle ta stilling til om akkurat den prosessen har gjort at det ferdige resultatet (hvis man kan bruke et slikt begrep i samme setning som remix) har ført til en vitalisering eller forringing i forhold til låtene det er tatt utgangspunkt i. For det kunne jo lett vært et ankepunkt i saken Paper Route vs. Den Gemene Hop, dette med remiksing altså. Hipt eller passé? Eller som med alt annet, nemlig at om ting er fett, er det lett å forsvare det. Det er i alle fall slik at denne EPen egentlig ligger tynt an uansett. Det er litt billig å ty til remiksing, når det i mine øyne ofte ser mer ut som et forsøk på å melke diekalven enn på å formidle ektefølt musikalsk entusiasme og boblende kreativitet. Hvis det var tilfellet kunne de jo bare trukket noen nye låter ut av sin ustoppelige idéflod, som en annen Sareptas krukke, overflødighetshorn eller universets endelige ende.
For å forsøke å formidle hva slags musikk det her er snakk om, uten å fullstendig skjære de under en lupe, kan det sies at dette er musikk som i sin nåværende form forsøker å ligge i samme musikalske landskap som for eksempel Klaxons, Bat for Lashes og Sigur Ròs (!). Det er med andre ord et litt sprikende utrykk som blir servert i plate- og mp3 format, men det skyldes nok at det er forskjellige folk som har jobbet med hver sin låt. Mye synth og pling-plong, men med noe som antakeligvis er tradisjonelle middels indierocklåter som utgangspunkt for dette som vel kan karakteriseres som "en spennende musikalsk reise". Første gang jeg hørte plata bet jeg meg merke i at jeg umiddelbart ble irritert på den brautende C64-synthen på begynnelsen av første låt, fulgt opp med baktunge, traurige beats og noe som rett og slett minner om dårlig produksjon og mastring. På spor nummer to har de kjørt overkill med vreng på vokalen, noe som ikke er kult i det hele tatt, bare amatørmessig. Og sånn fortsetter det. Det høres veldig ut som om de har fått noen kompiser som visstnok er "flinke med sånne ting" til å gjøre remiksene. Sånn bare for å være grei, og la kompisene få slikke smulene under bordet. Dessuten har de gjort oppvarmingsjobber for Paramore. Ok. Skriv en bok om det. Slemt?
Dette er selvsagt bare synsing, siden jeg egentlig ikke har satt meg veldig hardt inn i hvem eller hva det er som har gjort hva på denne plata. Og det er fordi jeg ikke blir engasjert nok til å gjøre akkurat det. Etter å ha hørt gjennom plata noen ganger er det strengt tatt ingenting som har festet seg på hjernebarken, og det er ikke noe godt tegn med tanke på at dette er tilrettelagt for dansing og party. De prøver hardt på å få til et eller annet, eller så har de bare slurvet. For å få til noe, det er det motsatte av hva Paper Route har gjort med denne utgivelsen. Platt, sjelløst, døllt, kjipt, uinteressant, ujevnt og tannløst er adjektiver som trenger frem seg som perler på snor når jeg tenker på "Additions". Jeg vet forresten heller ikke om dette er et kristent band, selv om det kan se sånn ut litt her og der, både i tekstinnhold og vibbene man får av å surfe på myspace-siden deres. Hvis dette er et forsøk på å være et sånt band som ikke er kristent, men alle medlemmene er kristne, men vil ha mer appell i mainstreamen og derfor later som om de er får i ulveklær så, tja, hva skal man si om det? At det har vært ut å være kristenband ganske lenge nå, så kan det ikke bli litt mer in igjen snart? Gi oss noen beinharde kristne band med ordentlig musikk, for dette greiene som Paper Route serverer holder ikke mål, uavhengig av hva både de og du måtte tro på.
Høydepunkt: Nei
Sett som favoritt
Få denne på e-post
Kommentarer (0)
 |
|||||||||
RSS for kommentarer
Vis/ skjul kommentarformular
