Lovsangsplater er spennende. Spennende fordi fokuset ikke (nødvendigvis) ligger på det musikalske, men på det tekstmessige. Likevel er det musikalske uttrykket i lovsangen blitt mer og mer forandret oppmot hva noen vil definere som “kult”, “bra”, “dødsfett”, mens andre vil si ord som “kjedelig”, “fattig” og “utradisjonelt”.

Midt oppi denne debatten møtes David Andrè Østby og Marie Pihlstrøm Frostlid med band for å spille inn tre låter på en EP, fra Skjærgårds. Låtmessig er det greit, det er et uttrykk som er godt kjent for en som har hørt på både Ungfila, Oase, ja kanskje til og med Impuls-platene. Det er lettlærte, fengende melodier som setter seg fort i minnet og som dermed bidrar til å lettere la seg fenge av sangene. Salgstriks? Tja, et personlig uttrykk er nok det riktige ordet. Musikalsk sett er nok dette musikken som passer både Østby og Pihlstrøm Frostlid best og som de selv liker.

Tekstmessig omhandler sangene Gud, så klart. Eller Jesus da, og Den Hellige Ånd. Du får dem alle sammen på tre sanger. “Større Enn Alt” er tittelsporet som omhandler nettopp det faktum at Gud er større enn alt. En sannhet som er fantastisk, men også litt uforståelig.

Nå virker jeg kanskje negativ her, men synes det er herlig med mer norske lovsanger som tar for seg sannheter som virkelig er verdt å synge om. Utfordringen er vel kanskje den at sangene blir mer og mer like, både musikalsk og tekstmessig. Hvor mange vil spille denne Ep`en om to – tre år eller mindre? Det er trist å si det, men faren for at EP´en ender opp som en aldri så liten døgnflue (kanskje i påvente av en ny UngFila-cd eller liknende) er sterkt tilstede.

Men sangene er jo fine da.

Anbefalte spor: “Større Enn Alt”, “Nær Deg Gud” og “The Same”