Det er vår. Det er krokusi blomsterbedene og grønne blader i emning. Det er varmere sol og stadig lyserekvelder. Og det er forberedelser til eksamen. Etter disse setningene er detfristende å skrive «finn én feil»: Å mure seg inne med bøker og skriveblokkertilhører ikke akkurat de mest tiltalende sidene ved våren. Men i dagens såkalte«kunnskapssamfunn» må man visst ha seg en utdannelse, enten man interessererseg for de teoretiske eller praktiske sidene ved tilværelsen.

Parallelt med denne utdanningseksplosjonen hardet også vært en endring i hvordan kristne har sett på utdannelse, og særlig iden frikirkelige delen av det norske kristenlandskapet. Grovt historisk settvar Luthers reformasjon blant annet et oppgjør med det sterke skillet mellomden teologisk utdannede presten og den passiviserte menighetsflokken. Lutherville understreke at Gud åpenbarer seg for alle, enten man er prest ellerbenkevarmer nærmest utgangsdøren. Siden har forskjellige frikirkelige bevegelserforsøkt å viske ut dette skillet enda mer. Noen gikk muligens vel langt i sinlovprisning av det ulærde mennesket som Guds reneste redskap, slik at det å taen utdannelse nærmest ble sett ned på – med mindre man ble sykepleier, lærer,tømrer eller tok andre yrkesrettede utdannelser som kunne være til nytte iindre- og ytremisjonen. De siste årene har dette perspektivet heldigvis blittutvidet betraktelig, ved at man har sett hvor viktig det er at kristne inneharulike sentrale posisjoner i samfunnet eller på andre måter bruker det de kan imenigheten.

Men er det ikke typisk at vi mennesker så lettfokuserer på hva vi kan gjøre forGud? En historie fra evangeliene stiller imidlertid utdannelse og yrkesbakgrunni et annet lys. Matteus kapittel 8 forteller om Jesu møte med en romerskoffiser i Kapernaum. Offiseren har en syk tjener liggende hjemme, og Jesustilbyr seg å komme og helbrede ham, akkurat som han gjør for så mangemennesker. Men i dette tilfellet skjer det noe uventet:

Offiseren svarte: ”Herre, jeg er ikke verdigtil at du kommer inn i mitt hus. Men si bare et ord, så vil gutten bli frisk.For jeg står selv under kommando, men har også soldater under meg. Sier jeg tilen av dem: Gå! så går han, og til en annen Kom! så kommer han, og til min tjener:Gjør dette! så gjør han det.”

Fra sin yrkesbakgrunn kjente altså offiserengodt til delegering og ordregivning, og ved å bruke denne kunnskapen på Gudsrike, fikk han en dypere forståelse av Guds makt og av det å tro. Det står at«Jesus undret seg da han hørte dette» og videre at han ga offiseren følgendeskussmål: «Sannelig jeg sier dere: En slik tro har jeg ikke funnet hos noen iIsrael».

Med andre ord kan vår utdannelse elleryrkesbakgrunn bidra til å åpne øynene våre slik at vi ser nye dimensjoner ogsammenhenger i Guds rike. Og er det ikke dette det kristne livet i bunn oggrunn handler om: Å søke seg stadig nærmere Gud, bli enda bedre kjent med Ham?For evangeliet handler grunnleggende ikke om å gjøre, men at jeg bare kan være, at Guds nåde er nok for meg (2.Kor.12,9).


Einar Bjørsholer akkurat ferdig med masteroppgaven sin, og fikk sikkert en urge etter åstille spørsmålet: «Hva i alle dager skal jeg bruke denne utdannelsen til?» 

Kommentarer (0)

RSS for kommentarer

Skriv kommentar

Vis/ skjul kommentarformular

E-post Navn Hjemmeside		Tittel Kommenter mindre tekstfelt | større tekstfelt
		Jeg har lest og aksepterer Betingelser for bruk. Legg inn kommentar