| Gi noe, gjør noe, vær noe! |
| torsdag 22. mai 2008 13:26 | |
|
Øystein Gjerme mener vi mennesker er blitt kunder på alle arenaer, og trenger å få øynene vekk fra våre egne navler.
Navn: Øystein Gjerme Alder: 30 Gjør: Pastor i Bergenskirken Siste nyttårsforsett: Leve litt saktere – Hva vil du si i sorthvitmikrofonen? – Gi noe, gjør noe, vær noe! Kristne ungdommer står i fare for å bli et produkt av den norske kulturen vi lever i, hvor vi har blitt gjort til kunder overalt, enten det er på skolen, butikken eller i menigheten. Kunde har blitt en slags metafor på oss mennesker i dag. Alt skal være uforpliktende og gratis. Ser vi for eksempel på foreldregenerasjonen, var de jevnt over mye mer engasjerte. De stod sterke i forhold til miljøvern, politikk og frivillig engasjement generelt. Jeg har lyst til å si hvor utrolig viktig jeg tror det er at vi kristne engasjerer oss mer i menighet og andre sammenhenger. Bibelen sier noe om hvor mye bedre det er å gi enn å få, og det er også noe som viser seg i praksis. Når ungdommer får være med å gi og delta, blir det noe av det mest verdifulle de opplever. Dersom vi hele tiden tenker hva som kan gi meg mest, tror jeg vi ødelegger det kristne fellesskapet. Noe av den største velsignelsen ligger faktisk i det å ta i et tak og engasjere seg. Mesteparten av verdiene er på plass allerede som ungdom, og da er det så viktig å legge seg til den vanen med en gang: Å gi. – Men tror du ikke det kan bli farlig å alltid måtte gjøre ting for Gud? – Jo, dette har selvsagt ikke noe å gjøre med vår verdi, eller hvordan Gud ser på oss. Hans kjærlighet for oss er konstant hele tiden og forandrer seg ikke ut ifra hva vi gjør eller ikke gjør. Det er selvfølgelig lov til å bare få være noen ganger, ta en time-out. Likevel ser vi jo at dersom det er noe vi virkelig brenner for, så tåler vi veldig mye smerte for å gjennomføre det. Det må helt klart tennes en brann i hjertet, det må bli en lidenskap. Jesus var den eneste som sa at vi skulle følge hjertet vårt. Alle de andre religiøse lederne sa at vi måtte følge masse regler og bud. Gud velger å vise seg for mennesker gjennom det kristne fellesskapet, og da må vi være der og gi. – Tenker du først og fremst på engasjement i menigheten da? – Nei, ikke nødvendigvis. Men mange spør seg hva som er Guds plan for livet, og det er helt tydelig at livet skal leves sammen med andre. Det sies at veien til Gud går vi sjelden alene, og det liker jeg. Menigheten er jo Guds familie, Guds hær, og Kristi Kropp. Alt dette handler om å delta. Hvilken form det tar er ikke det viktigste. Det er jo interessant å se hva folk eksperimenterer med. – Hvordan kan man få ungdommer engasjerte? – Jeg tror ikke motivasjonen skal være å måtte disiplinere seg, men rett og slett å få en lidenskap. Det er jo en hjertesak dette her, vi må jo gripes av noe. Det nytter ikke å kjefte og mase om at folk må bli engasjerte, forandringen må komme innenfra. Når vi får denne lidenskapen for Jesus, blir det helt naturlig å engasjere seg. Jeg tror menigheten i dag lider av et slags imageproblem, vi har gjort det til en vanskelig greie. Paulus sier i 1. Korinterbrev at ingen kan legge noen annen grunnvoll enn Jesus Kristus – så enkelt er det. Vi som kristne er jo rett og slett Kristi kropp, vi er søsken. Da Jesus fikk spørsmålet om hva som var det aller viktigste, svarte han «elske Gud og andre mennesker». Jeg tror hemmeligheten til et engasjert liv ligger her, når vi lærer oss å elske Gud og våre medmennesker. Vi som kristne er jo annerledes, og som etterfølgere av Jesus bør vi være de første i rekken av de som hjelper andre. Når vi klarer å løfte blikket opp og se ut, kan vi være Guds hjerteslag i verden. Ikke bare innad i en lukket menighet, men faktisk ut til dem som trenger oss. Tekst: Åsne Gotehus Foto: Petteri Lamula Første gang publisert: Papirutgave 09.06.2006 Del denne artikkelen med dine venner        
Sett som favoritt
Få denne på e-post
Visninger: 902 Kommentarer (0)
 |
|
| Sist oppdatert ( mandag 02. juni 2008 11:22 ) |
RSS for kommentarer
u skriver:
"Selve...
