Inception krever å bli dissekert, mener anmelder

Dom Cobb (Leonardo DiCaprio) er en uvanlig kriminell. Sammen med den pragmatiske Arthur (Joseph Gordon-Levitt) får han betalt for å bryte seg inn drømmer og trekke ut forretningshemmeligheter. Men Cobb er i ferd med å gå lei. Han blir plaget av den stadig mer ondskapsfulle tilstedeværelsen fra sin døde kone, Mal (Marion Cotillard), som bryter seg inn i hans reiser inn i underbevisstheten. Nå ønsker han bare å returnere hjem og se sine barns ansikt igjen.

Når businessmannen Saito (Kan Watanebe) gir ham et tilbud som kan være hans billett ut av eksilet, er Cobb villig til tross for Arthurs advarsler. Saito ønsker at de skal gjøre det umulige: i stedet for å stjele en idé fra en hjerne, ønsker han at de skal plante en. Cobb begynner planlegge sitt livs vanskeligste oppdrag med å rekruttere den unge arkitekten Ariadne (Ellen Page), falskneren Eames (Tom Hardy) og kjemiker Yusuf (Dileep Rao).

Ved å tjene inn over 60 millioner dollar i løpet av åpningshelgen har Inception levert viktige bevis til filmstudioer som sier at publikum er villig til å bli utfordret.¹ I en sommer full av oppfølgere og filmer basert på TV-programmer og dataspill tok Warner Brothers en risiko ved å investere i en film med høyt budsjett og sterkt konsept uten kjente karakterer - eller til og med 3D-teknologi - som et agn for publikum. Men det ser ut til å betale seg å ta en risiko. Det fengslende løftet gjennom den hemmelighetsfulle traileren og plakatene har gjort sin jobb for å selge det uvanlige fremfor det kjente. "Den mest motstandsdyktige parasitten", for å sitere Cobb, "er en idé".

Det er noe sannhet i kritikken som blir reist mot filmen av dem som ikke er enig med flertallet som var overveiende positive. Mengden hype som ble generert av den livlige markedsføringen før filmens premiere måtte uunngåelig resultere i at noen opplevde skuffelse. Skuespillerne er alle så engasjerende at mangelen på utvikling hos karakterene, særlig hos Cobbs team, er frustrerende. Men dersom kjennetegnet på hva som er en god film simpelthen er i hvilken grad den klarer å dra deg med inn i sin verden, uavhengig av alle distraksjoner, er Inception sannelig i særklasse. Den første halve timen er den som går saktest, der publikum blir introdusert for de kompliserte forutsetningene og der grensene for den verden der hendelsene vil finne sted. Men så snart Cobbs team er samlet og eventyret begynner, tar filmen tak og slipper aldri. Den er komplisert, men sjelden forvirrende, pakket av action, men med en dyp, emosjonell kjerne. Inception føles virkelig som en drøm det er vanskelig å våkne fra.

I likhet med andre filmer som foregår i hjernen eller i simulerte virkeligheter, eksempelvis The Matrix eller Eternal Sunshine of the Spotless Mind, krever Inception å bli dissekert. Halve gleden ved å se den er å henge med, å følge sporene for å navigere gjennom hver sving i historien. Det siste bildet, uten å være en "vri" på den konvensjonelle måten, åpner opp for en hel rekke tolkningsmuligheter². Mysteriene filmen tar for seg er ikke høytflyvende filosofiske teorier, men spørsmål som, kanskje mulighens uten å vite det, vi formulerer våre svar på hver dag. Det er simpelthen prosessen ved å leve våre liv - spørsmål om hva som er ekte, hva vi skal tro på, og om vi kan vite noe sikkert.

I en nifs scene leder Yusuf Cobb inn i en kjenner der en mengde sovende menn ligger koblet opp til en drømmemaskin. "Kommer de her hver dag for å sove?", spør Cobb. "Nei, de  kommer her for å bli vekket. Drømmen har blitt deres realitet." Dette ser ut til å være en passende beskrivelse på Cobbs eget liv, som er levd i en slags randsone mellom søvn og våken tilstand. Han er fylt av sorg og anger, og vil heller flykte inn i drømmen om fortiden enn å møte en nåtid der hans kone er død og hans barn er tatt fra ham. Med lite som er verd å våkne for, ser han ut til å være i fare for å miste seg selv.

Etter hvert som de dykker inn og ut av multiple drømmenivå, må Cobbs team bære med seg "totemer" som anker til virkeligheten. Arthurs er en veid terning, som i den våkne verden bare vil gi en sekser. Cobbs, som han arvet fra Mal etter hennes selvmord, er en snurrebass som spinner uendelig dersom han drømmer. Med denne lille, harmløse gjenstanden som dens mest tiltrekkende agn, vekker filmen en følelse av hvilken skrøpelighet vi holder fast på virkeligheten med. I Mals ubehagelige tvil, og hennes siste, fryktelige visshet, ser vi konsekvensene av en dødelig feilvurdering. Hennes paranoia, og at hun nøder Cobb til å "ta et steg i tro" ved å hoppe sammen med henne fra hotellbalkongen, kan være en refleksjon av "tro" som det så ofte er oppfattet: et unødvendig sløsing med et liv i tjeneste for en grunnløs fantasi. Bibelens modell av tro er langt fra dette, den er basert på en overveielse av - og tillitsfull overgivelse til - bevis, over erfaringens og følelsens variasjoner.

Vår kultur er stolte over å ha ristet av seg overtroen fra fortiden - over å være jordnære, kyniske, immune til gamle drømmer om et liv etter døden eller et åndelig rike. Men kanskje er sannheten at filmer som Inception og The Matrix treffer en så dyp kulturell streng fordi ingen av oss, selv i den vestlige verden der et naturalistisk livssyn er overveiende, kan helt riste av oss følelsen av at virkeligheten er mer enn det vi ser for øynene. Vi knytter oss til protagonister som deler denne mistanken, og heier på dem ettersom de overvinner oddsene for å finne ut hva som virkelig er sant.

På et vis kan det se ut til at Cobb har gått lei av sin bestemmelse om å våkne opp til den virkelige verden når han snur ryggen til den fristende snurrebassen som spinner. Han velger heller å jakte på den virkeligheten som passer ham selv best. På den andre siden har han risikert alt i sin kamp for å forfølge det ekte, til og med klar til å utføre inception (en begynnelse) på Mal for så å legge seg ned foran et tog i håp om å våkne. Gjennom filmen blir han dratt mellom de lokkende mulighetene som drømmene tilbyr ham - ved å ta fra ham angeren, ved å få igjen alt han har tapt - og den motvillige vissheten om at til slutt kan ikke konstruere reell helbredelse eller håp. En projeksjon av Mal i Limbo kan være overbevisende, men som han kommenterer kan hun ikke virkelig være "all fullkommenhet og alle feil" hans kone bestod av.

På mange vis eksisterer vi alle i et Limbo vi selv lager til. Vi konstruerer vår egen, private drømmeverden gjennom å ganske enkelt velge hvilke nyheter vi vil lese, og dermed beskytter oss fra realiteten ved død og smerte og vår egen tilkortkommenhet. Vi setter opp grenser for vårt eget personlige univers gjennom å bestemme moral, mening og sannhet for oss selv. Men dette er skrøpelige fantasier. Slik "frihet" kan virke berusende ved første øyekast, men erfaringen gir en sur smak. Et sted langt inne i oss er lyden av et slikt liv falskt. Og, slik som en snurrebass som fremdeles spinner kommer inn i sidesynet - eller som et snev av dårlig samvittighet - bryter hint om en større virkelighet seg inn.

"Det var ikke så ille til å begynne med", sier Cobb om sin tid i Limbo. "Føle seg som guder. Men ingenting var virkelig. Det ble umulig for meg å leve slik". Bibelen sier at vi, slik som Mal som låste inn totemet sitt i en safe, har villig lukket oss selv ute fra sannheten om virkeligheten. Vår avvisning av Guds realitet for selv-sentrerte verdener vi selv har laget har resultert i vår fremmedgjøring fra ham og fra hans tanke om våre liv. Uten ham, drømmer vi i vanvare, og bruker våre dager på å bygge sandslott på en innbilt strand. "Vi mistet av syne det som var virkelig", og som et resultat vet vi ikke lenger virkelig hvem vi er eller hva vi lever for.

Men det finnes en vei hjem. Gud har ikke overlatt oss til våre egne, tomme drømmer, men i stedet har han valgt å forfølge oss for at vi skal kunne komme tilbake til virkeligheten. For dem som er villig til å følge med, er verden fylt av "totemer", veivisere til sannheten. Skjønnheten og kompleksiteten i universet taler om en skaper; vår egen samvittighet taler om en endelig moralsk standard og vår manglende evne til å leve opp til den; og klarest av alt, Jesu' liv og død forteller om en Gud som lengter etter at vi skal komme tilbake til ham. Det kan være ukomfortabelt, og det kan kreve at vi setter vår tillit til usynlige sannheter når drømmene rundt oss til tider synes slående virkelige. Men en rikere, dypere, videre verden venter på oss dersom vi er villige til å ta et steg i tro og våkne opp.

¹ Jeremy Kay, 'Christopher Nolan's Inception Delivers Dream Result for Warner Brothers', The Guardian, lest 29/07/10

² Scott Harris, 'Inception Ending Theories', Moviefone, lest 29/07/10

Kommentarer (0)

RSS for kommentarer

Skriv kommentar

Vis/ skjul kommentarformular

E-post Navn Hjemmeside		Tittel Kommenter mindre tekstfelt | større tekstfelt
		Jeg har lest og aksepterer Betingelser for bruk. Legg inn kommentar