| Skrik og skrål i 25 år |
| fredag 14. november 2008 04:41 | |
![]() Cornerstonefestivalen feiret 25 år i sommer. Her får du historien fortalt av John Herrin. Det har vært full rulle på Cornerstone siden det åpnet, og vi blir litt skuffa når vi finner ut at vi må velge mellom Disciple og Family Force 5 på hovedscena, og Thieves & Liars og Showbread på HM Magazine Stage. Enda verre blir det senere når mewithoutyou og The Glass Ocean entrer Encore 2 samtidig som Living Sacrifice spiller reunionkonsert på Encore 1. Luksusproblemene er mange på verdens (muligens) viktigste kristne alternative kunst-og musikkfestival. Mange kristne band, evt. band med kristne i, har fått stor respekt i den rocka delen av musikkverdenen. I San Francisco sto Norma Jean og As I Lay Dying på hovedscenene på Warped Tour 08. Cornerstone er festivalen som binder disse bandene sammen, og i år feirer den altså 25-års-jubileum. John Herrin (bildet t.v.) prater med grus i stemmen, og har matchende skjegg.
– Grattis med 25 år! – Takk! – Så, åssen begynte alt dette? – Det er et stort spørsmål. Jeg begynte å spille i et rockeband som heter Resurrection Band i 1972. Vi reiste rundt i landet, og etter hvert vokste det en liten gjeng rundt oss. I slutten av 70-åra begynte vi å bli invitert til et par kristne musikkfestivaler, og i begynnelsen av 80-åra dro vi rundt på fire-fem sånne i året. På den tiden hadde en kristenrock-industri begynt å ta form, med festivaler og plateselskaper og blader. Men bandet vårt passet ikke helt inn i disse tidsriktige settingene. Band som spilte vår type musikk ble ofte plassert på de små scenene midt på dagen. Det var mest Bill Gaither og de gutta der som fikk de beste plassene. Det var sikkert bra folk, men ungdommene kjedet seg litt. Da tenkte jeg ”Vi trenger en festival for resten av oss, vi som ikke passer formen, singer-songwriters, rockn’roll-artister eller punkeband.” En annen, like sterk tanke, gikk ut på at vi ville ha et sted der vi kunne bli utfordret og undervist i tro. Mange som kommer på festival er bare her fordi de følger miljøet sitt, så vi vil ha på programmet noe som lærer opp folk til å ”eie” sin egen tro, og oppfordrer til å stille spørsmål og finne ut av ting selv. Så helt ifra begynnelsen har Cornerstone tilbudt over 200 timer med workshops og seminarer. Vi inviterer bare seriøse folk, og setter opp 4-6 samlinger der de prater om ett tema. – Skulle Cornerstone alltid bli et årlig arrangement? – Det var alltid planen. Vi kjørte festivalen i 7 år etter hverandre på en gressplen utenfor Chicago, men da de begynte å bygge hus der oppe kjøpte Jesus People USA, som Resurrection Band er en del av, denne plassen her og kalte den Cornerstone Farm. Her har vi innsjøer og skog og masse plass, så det passer oss perfekt. Oppe i Chicago måtte vi pakke opp og ned rimelig fort, men her kan vi ta oss litt bedre tid. – Tjener dere penger? – Egentlig ikke. Hele staben jobber frivillig og pengene går for det meste til å drive plassen gjennom året. – Hvor mange var dere i begynnelsen? – I 1984 var vi ca. 5000 mennesker. – Fikk dere med alle disse store bandene med en gang? – Ja, i 1972 lagde vi også et blad, Cornerstone Magazine, som framhevet mange av disse andre, små bandene som ikke fikk så mye oppmerksomhet i det kristne media. Vi ble gode venner med mange band, så festivalen ble en slags videreføring av bladet, kan du si. Bladet ble lagt ned sent på 90-tallet, men idag får vi inn mange artister som så og si vokste opp her. Endel av dem har kommet hit siden de var 10-15 år gamle. As I lay Dying, for eksempel, som skal spille her på lørdag, spiller veldig sjelden på kristne arrangementer, men de tar seg tid til dette på grunn av historien de har her. I år tar de seg faktisk fri ifra Warped Tour en kveld for å komme hit. Det samme gjør Family Force 5. Jeg møter ofte folk som skal spille på de store scenene, som en gang har spilt på de små generatorscenene våre. – Hvilket er ditt favorittband? – Jeg gleder meg til å se As I Lay Dying, og ifjor var det Underoath jeg likte best. POD spilte her endel år på rad, det var bra. Over The Rhine er også flinke. Jeg er jo 53 år gammel nå så jeg liker ganske mye rart. På fredag skal vi ha en spesiell feiring av 25-års-jubileet, og der skal vi høre noen av artistene som har vært med på på å gjøre Cornerstone så bra opp igjennom årene. – Jeg ser på bandlista at de fleste bandene kaller seg kristne, men hvordan velger dere egentlig ut bandene som får spille? Finnes det noen slags sensur? – Vel, vi har ni offisielle scener som vi inviterer band til. Vi har for eksempel en talentiade der folk kan gå inn og stemme på nettet på hvilke av ca 200 band som skal få spille, vi har Label Showcase, der plateselskapene kan vise frem sine artister. Og så har vi sponsorscenene, fra blant annet HM Magazine. Vi inviterer stort sett band som vi liker, og som vi har bygget et forhold til. Omtrent et par hundre artister blir invitert på den måten, men så har vi minst dobbelt så mange band som vi ikke inviterer. De betaler for å komme hit, og spiller på generatorscenene. De fleste har et slags forhold til den kristne troen. Vi har aldri gått bandene i sømmene, men vi har heller aldri hatt problemer med band som har vært for kontroversielle. – Har dere fått noe oppmerksomhet i media? – Vi hadde Anderson Cooper fra CNN her i fire dager ifjor, ABC World News har vært her... Men utenom det er det mest undergrunns-medier som dekker oss, endel web-basert presse. – Hva med negativ presse? Jeg har hørt at kirkene reagerte litt? – Vi har jo hatt noen kritikere, som spør ”kan du være kristen og ha langt hår og tatoveringer?” og så videre, men jeg tror mesteparten av kirka har vokst fra de tingene og skjønt at de ikke betyr så mye. Det er vel ikke så mange kristne som ser ut som Paulus nå til dags uansett. Du vil jo alltid ha folk som mener at man ikke kan ha øreringer eller at King James er den eneste riktige bibeloversettelsen, men vi bryr oss ikke så mye om dem, Gud velsigne dem.
Sett som favoritt
Få denne på e-post
Visninger: 1217 Kommentarer (0)
![]() |
|
| Sist oppdatert ( onsdag 26. november 2008 05:09 ) |

– Grattis med 25 år! 















u skriver:
"Selve...