| Opp av søla |
| onsdag 06. mai 2009 01:25 | |
 Shoegazerne i Simon Says No! går ikke av veien for et basketak med pønken. – Dere kom akkurat hjem fra USA-turné. Hvordan ble dere mottatt? – Vi fikk en ekstremt god mottakelse, tatt i betraktning at vi ikke har noen nevneverdig utgivelse eller plateselskap der borte. Men de folkene vi jobber med i statene hadde gjort en veldig bra jobb med å skape interesse for oss blant bloggere og ulike musikknettsteder på forhånd. Vi gleder oss veldig til å komme tilbake, sier vokalist og frontmann Ruben Nesse. – Hvorfor har dere fått så gode kontakter i USA? – Fordi vi har hatt vanvittig mye flaks, dessuten er jo musikken våres ganske bra da. – Simon Says No! Hva betyr navnet? – Det er kanskje en indikasjon på en antagonistisk holdning til en utvannet og hipsterfiksert indiekultur. Neida, vi synes det var et kult bandnavn. Vi hadde egentlig tenkt å hete Nirvana, men så fant vi ut at det var et par band som hadde brukt det allerede, så vi måtte finne et navn som er såpass lamt at vi får ha det for oss selv uten å stå i potensiell fare for å måtte skifte navn fordi det finnes et annet band der ute som heter det samme. – Hva er deres største mål som band? – Å gi ut mange gode album, et par middelmådige, og kanskje et par klassikere. Og hvis vi faktisk kunne spille konserter for folk som genuint har blitt beveget eller inspirert av musikken vår, hadde vi blitt veldig glade. – Hvorfor er Simon Says No! annerledes enn alle andre band på indiescenen for tiden? – Fordi vi drar shoegazen gjennom pønksølen for så, uten å tørke den først, pynter den opp til å bli like fin som Foo Fighters eller Janes Addiction. Og det er det vel ikke spesielt mange andre band som gidder å gjøre et forsøk på å slippe unna med. – Om Simon Says No! var et dyr, hvilket? – Hvis du kunne fått et veldig vakkert lite pølsedyr til å parre seg med en kameleon, og greie å få et avkom av det, hadde du fått Simon Says No! Vi er en samling av veldig forskjellige mennesker som gjør sin greie, men får det til å funke og harmonisere på et vis. To hoder med to hjerner som tenker forskjellig, men må forholde seg til det andre for å få den felles kroppen til å komme noen vei. Og det trenger jo ikke å være spesielt negativt. Les sorthvits anmeldelse av Simon Says No!s debut-EP her . Bandet spiller også på sorthvit-scenen på Skjærgårds Music & Mission i sommer.
Sett som favoritt
Få denne på e-post
Kommentarer (0)
 |
|
| Sist oppdatert ( onsdag 06. mai 2009 01:27 ) |
RSS for kommentarer
Vis/ skjul kommentarformular
