| Lovsang i stemmeskiftet |
 Leeland lager lovsang med takknemlighet, tårer og en liten dose tenåringsopprør.Mens Noel og Liam Gallagher er beryktede for sitt turbulente søskenforhold, er brødrene Leeland (18)og Jack (21) Moorings forhold av det lykkelige slaget. Utenfra kan de se ut som om Leeland er vokalist, gitarist og låtskriver Leeland Moorings soloprosjekt. Det er det langt ifra. Men storebror Jack har ikke problemer med at lillebrorens stikker av med æren. − Vi forsøkte oss på en del bandnavn, men alle var skikkelig dårlige, forteller gitarist Jack Mooring. − Vi vurderte cheesy navn som «The fifth seal» og greier, men til slutt ga vi opp og sa: «Leeland, kan vi bruke fornavnet ditt?» Han svarte: «Jeg antar det…» Han likte det ikke helt i begynnelsen, men vi tvang ham. Så vi andre er ikke sjalu, hvis du skulle tro det, sier storebror. Bare barnet Bandnavnet har allikevel fått en ikke helt uventet effekt. Bortsett fra den positive oppmerksomhetenrundt Leelands sound og platedebut «Sound of Melodies», har Leeland som person fått like mye oppmerksomhet som bandet. Og vi er ikke de første som spør oss hvordan en 18-åring kan være så musikalsk og åndelig moden. Bandet begynte egentlig ut ifra en visjon jeg hadde. De andre har blitt med for å hjelpe meg med å utføre den visjonen. Det er selvfølgelig store forventninger til meg som både åndelig og musikalsk leder for bandet, og det kan være tøft til tider. For meg handler dette om å bruke musikk til å nå de fortapte. For å nå denne generasjonen. Telefonsamtalen Leeland Mooring rakk knapt å bli ferdig med stemmeskiftet,før han ble frontfigur for en ny lovsangsbølge. Etter platedebuten har han høstet lovord fra lovsangsveteraner som Darlene Zschech (Hillsong) og Martin Smith (Delirious) for sitt låtskrivertalent og sine bånn ærlige tekster. – Etter at jeg hadde lagt på, flippa jeg ut. Moren har helt siden jeg var barn sagt at jeg en dag skulle skrive sammen med Michael W. Smith, sier Leeland. Et knust hjerte Selv om mange vil si Leeland er moden for alderen, kommer noe av tenåringsfrustrasjonen fram i en sang som «Tears of the Saints». – Jeg var 17 år da jeg skrev den sangen. Jeg satt på rommet mitt alene og ba. Da begynte Gud å gimeg et hjerte for min generasjon. Jeg begynte å tenke på alle vennene og slektningene mine som ikke var kristne. Det knuste hjertet mitt, og jeg husker jeg begynte å gråte. Det var akkurat som om jeg kjente Guds sorg over de fortapte. Denne sangen har blitt hjertet i bandet vårt: Å se mennesker bli frelst. – Har du skrevet alle sangene gjennom bønn? – Vi har en lovsangsside, men også en side som ikke kan kalles rett-fram-lovsang. – Hva mener du med det? – Jeg ville ikke kalle «Hey» og «Can’t stop» for lovsang,nei. Hadde plata kun inneholdt lovsanger tror jeg vi hadde mistet publikummet vårt etter en stund.Jeg kunne godt tenkt meg å lage en ren lovsangsplate, men vi trenger også et avbrekk fra det seriøse, sier Leeland. Fjoråret besto av både albumdebut, Grammynominasjon og verdensturné for bandet, som for inntil et år siden, ledet lovsangen i hjemmemenigheten i Texas. Leeland innrømmer at overgangen er stor. – Når vi er på turné møter vi mennesker som forteller oss at de synger sangene våre i menigheten sin. Det er da du forstår at Gud gjør noe stort. Vår jobb er å betjene dem vi spiller for.
Sett som favoritt
Få denne på e-post
Kommentarer (0)
 |
RSS for kommentarer
Vis/ skjul kommentarformular
