| Mutemath |
| Skrevet av Kristoffer Johnsrud | |
| fredag 11. september 2009 05:56 | |
|
They have done it. Etter en lang dag satt jeg meg ned i sofaen, klar for å ha noe musikk i bakgrunn mens jeg sjekker alt av det som er å sjekke på nettet. Og mens øynene hviler på Facebook, mail og VG.no, blir jeg plutselig litt slått ut av musikken som går i bakgrunnen, setter meg tilbake og hører på. Vokalen kommer inn litt ute i den første låta, og slår meg som en følelse av glede! Som jeg skulle sagt til meg selv «We can do it..» Låt nummer to fortsetter på samme bølge som den forrige. Selv om vokal og melodi kan minne litt om en middels pop-låt, klarer Mutemath å gjøre noe med låta som gjør den unik. Rytmen, blandingen av pop og digitale hjelpemidler er det som binder meg. Mutemath behersker denne blandingen på en nydelig måte. Vokalist Paul Meany klarer med sin fantastiske stemme å løfte frem hele bandet. Til tross for dette, og både rolige låter som «Pins And Needles» og energiske godbiter som «Spotlight», høres mye ubenektelig likt ut. Dette trekker naturligvis litt ned. Noen av låtene blir litt kjedelige, samtidig som man får en følelse av at de har klart å skape en helhet i det. En rød tråd av mange like lyder, rytmer og tekster, noe som gjør det til ett stort bilde. «Spotlight» og «Electrify» er to perler man ikke kan gå glipp av. Jeg lukker pcen og sitter igjen med en følelse - «håper de kommer til Norge snart». «Armistice» er en bra utgivelse med mange forskjellige elementer i seg, men ikke for mange. Den står i hvert fall høyt på listen min.
Anbefalte låter: «Spotlight» og «Electrify». Terningkast: 4/7
Hver dag denne uken legger sorthvit ut nye musikkanmeldelser. Gikk du glipp av gårsdagens anmeldelse av mewithoutyou? Les den her!
Sett som favoritt
Få denne på e-post
Kommentarer (2)
Hvorfor 4?
I listen over gode musikkutgivelser dette året, troner denne plata en tronehøyde over de fleste. Sjelden har en cd (eller lp for den saks skyld...) vokst seg så godt og komfortabelt inn i øregangene mine som denne plata. Melodiene er enkle, men komplekse, og tekstene er noe helt for seg selv.
Ærlig talt!
Dette er helt klart en av de beste skivene i år. Låtene er verken like eller ensformige. Her burde tydeligvis anmelderen hørt skiva litt flere ganger før han trillet terningen. |
|
| Sist oppdatert ( søndag 04. oktober 2009 00:55 ) |
RSS for kommentarer
Vis/ skjul kommentarformular
