| Et speilbilde av hjertet |
| mandag 26. mai 2008 06:00 | |
|
De siste årene har Jake Smith gjennomgått mye, og modenheten kan heller ikke skjules i debutplaten hans. Men hva er det som gjør at man får lyst å sette cd-en hans på full guffe i bilen og smile? – Ja, senest denne uken har jeg gått og tenkt på hvem jeg er. Og Jake Smith er et produkt av bønn. Jeg har vokst opp med familie som har bedt for meg, og det har formet meg til den jeg er i dag. Jeg tror at valg jeg har tatt har gjort meg til den jeg er. Og det ønsker jeg å være nøye med, at jeg er den jeg sier jeg er. Jeg tenker på hvor viktig det er med samsvar mellom det man sier og slik man faktisk lever. Hvem du virkelig er vil folk før eller senere se. Det vil bli et speilbilde av hjertet. Musikk som morsmelk Den jordnære gutten fra New Orleans, Louisiana er bare 23 år, og på spørsmål om sivilstatus, barn og sånn, bare ler han og sier han er så singel som han kan få blitt. Tydelig er det iallefall at musikken nå har fått stor plass i livet hans. Hvordan gikk det til? – Jeg vokste jo opp med musikk. Sang har alltid vært en stor del av meg, av familien vår, men det er ikke før nå at musikken har gått fra hobby til heltid. Jeg begynte å konsentrere meg mer rundt musikken på videregående, og etter det har det kun blitt mer. Nå er det musikk det går i. Dårlig ettersmak Jeg ville vite hva som hadde gått og surret i tankene hans i det siste, en gryende stormusiker, og fikk til svar det jeg tror er kjernen i Smiths liv og musikk. – Veldig mange får er dårlig smak i munn når de hører om kristendom. Og det er vi kristne, ikke Jesus, som kan ta æren for dette. Vi har laget et negativt bilde, og det bildet vil jeg være med å forandre. Jeg ønsker å si ting til mennesker på nye måter, måter som gir mening og er relevante for dem. Jeg vil ha Gud tilbake i hvert aspekt, ikke bare i det vi ser på som ”kristent”. Et håp Med stor ærlighet og tilstedeværelse, visste jeg at han mente hva han sa. Dette med å peke på Jesus på en ny, ærlig måte. Jeg begynte å bli nysgjerrig på om hadde en hensikt med å gi ut cd. – Ja, jeg vil få frem at uansett hva som skjer oss i livet har Gud kontroll. En tid tilbake hadde jeg en spesiell periode i livet mitt hvor familien ble rammet av en orkan og begge foreldrene mine fikk kreft. Jeg opplevde at Gud ble det eneste håpet. Om ikke folk gjennomgår nøyaktig mine opplevelser, er det likevel følelser alle kan kjenne seg igjen i. Gjennom tekstene prøver jeg å peke ut et håp, og det håpet er ikke meg selv. Det er Gud. Ønsker engasjement Å finne ut hva slags type musikk han laget, var greiest å høre fra musikeren selv. – Vel, det er en slags morsom beatgreie. Musikk det er kult å fyre løs i cd-spilleren i bilen, det får deg i godt humør, samtidig som det har en lyrisk dybde. Det er sjelfull jazz-punk-pop, en sammenblanding av alt egentlig. Og tekstene er klart skrevet. Jeg skriker ikke ut Jesus, men jeg prøver ikke skjule han på noen måte. Vi spiller mye på barer og sekulære steder med ikke-kristne band. Jeg elsker å få i gang diskusjoner. At folk blir engasjerte av det jeg tar opp i musikken, er jo det jeg ønsker. Og det gjør de. Jeg takker, sier hadet og klarer nesten ikke vente til neste biltur. Neste biltur hvor Jakes ærlighet skal få meg til å smile.
Sett som favoritt
Få denne på e-post
Kommentarer (0)
 |
|
| Sist oppdatert ( onsdag 28. mai 2008 04:14 ) |
RSS for kommentarer
Vis/ skjul kommentarformular
