| Lysets Barn |
| onsdag 28. mai 2008 07:00 | |
|
Bergensbandet Warlight gir begrepet «raddis» nytt innhold. Selv om jeg har hatt med nok av band å gjøre er det fremdeles ikke blitt naturlig for meg å spørre for mange spørsmål om krig og fred og Gud og sånn... Eller, krig og fred er ofte relativt uproblematisk sammenlignet med Gud og sånn. Mange band liker uansett ikke at folk fokuserer for mye på troa deres. Så når Myspace-sida til hardrockpunk-bandet Warlight (eller blodpunk som de selv kaller det) har lista opp blant annet «Hans Nielsen Hauge», «Åpenbaringen», «pietismen» og «Aage Samuelsen» som inspirasjonskilder, var min første reaksjon: Hæh?Bassist Yngve Andersen forteller at bandet startet som et coverband med låter av band som Stryper, Ramones, MxPx og Backstreet Girls. Noen år senere ble det et seriøst band av det. – Dere spilte på Freakstock-festivalen i Tyskland i sommer...? – Freakstock-turen var veldig kjekk, vi spilte som siste band etter Daniel Benjamin. Det var ganske så kult å spille foran 2000 punkehungrige tyskere på en utescene. Ellers gikk turen mest med på å parodiere det danske språket, stå i endeløs køer (12 timer totalt) og diskutere diverse eksistensielle spørsmål. – Hvem spiller dere helst for? – Vi har vært veldig bortskjemt i Norge med et fantastisk energisk publikum nesten hver gang vi har spilt. Det finnes ingenting kjipere enn en elendig hipster som holder seg på haken under konserten for å vurdere om det er riktig å syntes at bandet er kult eller ikke. Derfor liker vi best å spille for kids. De er så takknemmelige og energiske. – Hva er definisjonen suksess for dere? – Suksess for oss er å få bety noe i menneskers liv. Vi ønsker å være noen som kristne ungdommer kan se opp til, som ikke svikter dem. Jeg husker selv veldig godt hvordan det var å komme hjem fra skolen som liten og sette på band som Mortification og The Crucified på stereoen til min eldre bror. Disse gutta var tøffe, de var kristne og de sparket ræven til Metallica og all den andre driten som de andre barna hørte på. Man kan ikke bygge troen sin på et band, men det er veldig viktig for kids å ha noen å se opp til. De aller fleste kristne band feiger til slutt ut for å bli akseptert på et sekulært marked. Hva sier det til en kristen 16-åring som har deg som sin største helt? At det er greit å si ifra seg Jesus for å oppnå personlig suksess? Hele verden trenger band som ikke selger ut, men som bærer korset. – Dere virker ikke bekymra for «kristenband-stempelet»... – Vi ser ikke helt hvorfor vi skulle være det. Det ville gått imot de fleste av de tingene vi står for. Men så er vi jo heller ikke blandt dem som syntes at det kuleste i verden er å spille på Quarten eller Øya. Selv om vi er milevis fra å være perfekte, er det troen vår vi vil fronte med musikken vår. At vi kan spille er en gave fra Gud, og det skulle bare mangle at man bruker de evnene til å tjene Ham og ikke bare seg selv. Er du en kristen, er du samtidig en «kristen artist». – Hva er Warlights største frykt? – Å miste troen eller føre kids inn i elendighet. Musikalsk ville det vel vært å spille sær musikk for å være sær, som å ta med en barbeint jente i bandet som har hvit kjole, spiller tamburin og synger sært. – Noe dere vil si til ungdommen som leser? – Støtt Israelsmisjonen og støtt Anti-abort saken!
Sett som favoritt
Få denne på e-post
Kommentarer (0)
 |
|
| Sist oppdatert ( onsdag 28. mai 2008 20:47 ) |
RSS for kommentarer
Vis/ skjul kommentarformular
