En ting er å bytte ut flygelet med elektrisk piano, men hva når man går løs på grunnleggende verdier og kultur?

Norge som nasjon er bygget på verdier som har formet den kulturen vi lever i, og enhver menighet, familie og organisasjon har en kultur. Spørsmålet handler mer om kulturen er definert eller tilfeldig, og hvilke utfordringer det byr på å skulle endre en kultur som har vært etablert gjennom mange år.

Kulturbygging handler om den usynlige delen av isfjellet som befinner seg under overflaten, som skaper grunnlaget for det synlige over. Det er lett å se til fungerende menigheter og ønske seg de samme resultatene, uten å se på hva slags grunnleggende verdier og kultur som har skapt den synlige
frukten.

Hvordan skape en sunn menighetskultur som produserer de resultatene som er ønskelig? Og hvilke grep må gjøres for å endre kulturen i menigheten når det er nødvendig?

Kjerneverdier
Høsten 2002 tok Kai A. Johansen over hovedansvaret for menigheten som i dag heter Sørlandskirken, sammen med sin kone Stina. Siden da har menigheten vært gjennom en fornyelsesprosess, der man blant annet tydelig har definert den kulturen man ønsker skal kjennetegne menigheten.

– Det første året brukte vi på å finne oss selv som menighet, og fokus var på kjærligheten til Jesus og hverandre. Jeg brukte også mye tid sammen med nøkkelpersoner i menigheten og sørget for å ha en stor grad av involvering i de prosessene vi var i ferd med å gå igjennom, forteller Kai, og legger til at endring ikke nødvendigvis må ta lang tid, men at involvering er nøkkelen til å få prosesser til å gå raskere.

– Vi ba våre 70 medarbeidere om å se for seg menigheten som en person, og skrive det de så på godt og vondt. Så de en traust, tradisjonell og rar mann, så skrev de det. Dette ga oss en ærlig analyse av oss selv som menighet. Deretter beskrev vi hvordan vi ville at menigheten skulle se ut, og stikkord som vennlig, sjenerøs, Jesus-fokusert og tidsaktuell kom fram. Ut ifra dette definerte vi 10 kjerneverdier, med mål om at de som kommer i kontakt med Sørlandskirken, enten det er i en smågruppe, gudstjeneste eller de leverer barna på søndagsskolen, skal sitte igjen med den samme «smaken», uttrykker Arendals-pastoren.

– Verdiene vi har definert er basert på Guds ord, men er allikevel konkretisert så de ikke blir for generelle, tilføyer han.

Tar tid
– Min erfaring når det gjelder kulturbygging, er at det tar tid. Nå begynner vi å se automatiske resultater, fordi kulturen er så tydelig og sterk at folk som blir en del av menigheten automatisk
blir preget. Vi har for eksempel etablert en høy grad av oppmuntring i vårt miljø, noe som fører til at det blir mindre baktalelse. Det er naturlig å snakke positivt om hverandre, forklarer Kai, og peker på standhaftighet som nødvendig for å etablere og opprettholde en sunn kultur og styre etter de
verdiene som er definert.

– Man må være tydelig på at de verdiene man har blitt enige om, er udiskutable i etterkant. De må også få praktiske konsekvenser for hvordan vi bygger menighet. Har vi definert sjenerøsitet som en verdi, skal gjestetaleren behandles sjenerøst. Er det viktig for oss å være tidsaktuelle, sørger vi for å ha moderne musikk. Ved å definere verdier har vi tatt noen store valg som påvirker de små valgene. Vi slipper mange diskusjoner, fordi vi styrer ut ifra et verdigrunnlag vi er enige om, sier menighetsbyggeren, og presiserer at det i enhver sammenheng er en kultur, og at det derfor er viktig
ikke å la tilfeldighetene råde.

Inspirert av andre miljøer
– Vi vil ikke la vår kultur skapes tilfeldig, men basert på Guds ord forme den kulturen som gir en smak av Jesus, erklærer Kai, og snakker videre om hvordan det å se andre miljøer er veldig nyttig som inspirasjon til egen prosess.

– Jeg har vært steder der det blir tydelig for meg at slik vil vi ikke ha det, noe som også kan være greit å få med seg. Men jeg blir først og fremst inspirert av å se miljøer som er forbilledlige i kulturbygging og har gode resultater, forklarer pastoren, og nevner Hillsong og United Öresundskyrkan i Malmö som eksempler på miljøer som han har blitt inspirert av.

– Hvilke utfordringer har dere møtt på i kulturbyggingen?
– Det har ikke vært mye motstand, da mange av menighetens medlemmer ville ha dette. Utfordringen hovedsakelig ligger i at vi er mennesker og endring tar tid. Jeg hadde nok trodd at ting skulle skjedd litt fortere. Det å stå fast og tro på det man har gått for etter at inspirasjonen har lagt seg kan også kreve litt. I tillegg ligger det en stor utfordring i selv å skulle sette eksempel og være forbilde, sier Johansen, og legger til at man til enhver tid må våke over kulturen for å bevare den sterk.

Lederne må gå foran
Kjell Erichsen er pastor i Filadelfia, Hamar, og han sitter på erfaring fra å skulle endre og etablere kultur i en mer tradisjonell pinsemenighet.

– Du ser på deg selv som kulturarkitekt. Hva legger du i det?
– Ansvaret må plasseres et sted. Hvor ellers, om ikke hovedlederen tar inn over seg ansvaret for kulturen? Ledelse er per definisjon innflytelse. Er det ikke da naturlig at en av lederens viktigste oppgaver er å designe og modellere en sunn kultur? Den enkeltes liv er for dyrebart til at vi ikke skal
bestrebe oss etter å bygge gode og sunne menighetskulturer, hvor mennesker får vokse i sitt potensial, sier Hamar-pastoren.

– Hva kjennetegner sunn og god menighetskultur?
– Hvorfor vokser det ikke bananer på Grønland? Svaret er gitt! Hva er avgjørende for trivsel og vekst i menigheten? Dette er spørsmål som fortjener svar. Hva var det med Jesus som gjorde at syndere og tollere holdt seg nær ham? Derfor er det betimelig å spørre; hvilket klima frelser, bevarer og utruster folk til tjeneste?

Man får også mye kjennskap til kulturen ved å observere hvordan lederne i menigheten oppfører seg på ulike arenaer og i situasjoner. Hvordan man håndterer makt, økonomi og medarbeidere. Det ligger mye i ordtaket: «Som hyrden, så også fårene».

Lederne må gå foran i det å modellere det gode liv. Hvordan skal man for eksempel opparbeide en bønnekultur, om lederne lever uinnvidd og er fraværende fra bønnemøtene? Hvordan bygge en bærekraftig og sunn kultur om ikke lederne har forpliktet seg? Hvordan fremme trivsel og vekst om
ikke lederne er rause med anerkjennelse, oppfølging og oppmuntringer? spør Erichsen.

Relasjonell ledelse
– Hvordan skaper man en god kultur i menigheten?
– En allsidig, men enhetlig, sunn og god ledelse tenker jeg er en forutsetning. Og om denne er trygg nok til å fremme åpenhet og raushet vil klimaet skape energi som forvandler og forløser ressurser som tjener menighetens hensikt og mål.

Ledelsen i Filadelfia Hamar opplever konseptet Naturlig Menighetsutvikling svært tjenlig. Det utfordrer oss, men hjelper oss også til å finne svar på årsak og virkning. Etter «testen» foreligger det en diagnose. Det blir utgangspunktetfor en toårig prosess. Her er det viktig at ledelsens signalstrøm er stabil og sterk, engasjerende og homogen.

For å skape temperatur og engasjement arbeider vi langs tre linjer. For det første, å bygge relasjon med medarbeidere, delegere, autorisere og være nærværende med kvalitativ oppfølging. Det er verdt å merke seg at mennesket er menighetens viktigste ressurs. For det andre, å være fokusert på vår felles visjon: «Sammen bygger vi en sjenerøs, bærekraftig og innflytelsesrik menighet hvor mennesker blir frelst og disippelgjort. Denne er retningsgivende og gjennomsyret av
verdier som skaper motivasjon, disiplin og handling. Og for det tredje jobber vi med tiltak som fremmer god kultur. Personliger jeg blant annet opptatt av å hilse på folk før og etter gudstjenesten, gi honnør og være raus med komplimenter og oppmuntringer, og følge opp og gi stimuli til nøkkelledere, forklarer pastor i Filadelfia Hamar, Kjell Erichsen.

Kommentarer (0)

RSS for kommentarer

Skriv kommentar

Vis/ skjul kommentarformular

E-post Navn Hjemmeside		Tittel Kommenter mindre tekstfelt | større tekstfelt
		Jeg har lest og aksepterer Betingelser for bruk. Legg inn kommentar