|

Kanskje vi tar til takke med billige bekreftelser fordi vi ikke lenger tror på kjærligheten?
Cecilie var forelsket i meg. Hun var en hot venn, men ikke noe
særlig kjæreste-materiale. Det som holdt interessen oppe, var at hun
drev og tulla med at vi måtte ha sex snart. Det var jo selvfølgelig nok
til at jeg alltid endte opp med å kline med henne på alle fester. Det
er merkelig hvordan kroppen og fornuften fullstendig dolker deg i
ryggen når du er 16 år, kåt og småfull.
Klamt
Så en vakker sommerkveld ble Cecilie et nytt trofé i samlingen.
Ingen stor opplevelse akkurat, det viktigste var vel egentlig de
anerkjennende blikkene fra gutta når jeg kom ut av soverommet. Hun lå
igjen på soverommet vi hadde okkupert etter at jeg gikk ut. Ikke vet
jeg, men hun hadde det vel kanskje litt kjipt. Men hva skulle jeg
gjøre? Hun trodde vel at jeg også var forelsket i henne. Men for min
del ble det bare klamt idet, hmm, du vet. Hun ville vel at vi skulle
kose og fortelle hverandre hvor fint det skulle bli å være kjærester.
Slitsomt.
Da var det mye bedre å fortelle noen slibrige, nyerfarte detaljer mens
vi gutta delte en fredspipe ute på balkongen. En kjip greie var at det
gode vennskapet til Cecilie
ble ødelagt. Vi kjørte løpet ut på en annen fest også, litt senere. Men
stort sett var det slitsomt å møte henne. Du tror kanskje det var fordi
jeg hadde dårlig samvittighet eller noe. Det var ikke det. Det var bare
klamt fordi jeg var ferdig med henne. Jeg hadde fått den bekreftelsen
jeg trengte. Det var det.
Lykkelig som sexobjekt
For litt siden snakket jeg med ei jente som fortalte meg at hun
syntes det var helt fett at gutter så på henne som et objekt. Et
sexobjekt. For det ville jo si at hun var deilig. Ingenting er vel
viktigere enn å få bekreftet at man er deilig. Før var det viktigst å
være elsket. Nå tror vi kanskje verken på en lykkelig slutt eller evig
troskap? For hvem vil vel bare være elsket,
når en fin rumpe er så mye bedre?
Kanskje vi tar til takke med billige bekreftelser fordi vi
uansett ikke tror på kjærligheten lenger. En litt drøy påstand, men
hvis det er sant, er det trist.
Fantastisk verden?
Nyere undersøkelser viser at de aller fleste tenåringer, både
gutter og jenter, har sett eller jevnlig ser på nettporno. Jentene
bruker visstnok pornoen litt annerledes enn gutta, men uansett er porno
en rimelig ensidig og lett gjenkjennelig sjanger. For gutta er det
selvfølgelig masse deilige bekreftelser i porno. Jenter som er keene
når som helst og hvor som helst. Og gjerne er det de som tar initiativ.
Enten det er vaskehjelpen eller flyvertinnen. For en fantastisk verden
det ville vært!
Jeg husker en god, gammel Friends-episode der Joey og Chandler
hadde gratis porno på tv en stund. I deres ensomhet og mangel på
seksuell bekreftelse, ble deres syn på kvinnens seksualitet litt
virkelighetsfjern. De skjønte ikke hvorfor damene de traff på skolen, i
banken og i oppgangen utenfor leiligheten ikke spurte om de skulle ha
sex der og da. Ikke rart de fleste av oss stilltiende må innrømme
hvilket patetiske manneliv vi er disponert for å leve…
Er vi lurt?
Om historien med Cecilie er selvopplevd eller ikke, er ikke
spesielt viktig. Men den er sann. Og den er neppe sjelden. De fleste
har vel en venn eller venninne som kan fortelle en lignende historie.
Kanskje er det på grunn av jenter som Cecilie at Jesus ikke er så
begeistret for å skille sex og kjærlighet, eller sex og ekteskap. Han
sa noe en gang om «begjær i hjertet». Kanskje han mente at det å gjøre
jenter til sexobjekter er det motsatte av å elske dem? Prøv å fortelle
hvilken som helst pappa hva du mener om den sexy rumpa til datteren
hans. Eller omtal kjæresten til en kompis av deg med litt slibrige
kommentarer.
Hvis han har et snev av kjærlighet til dama, vil nok kompisen din ikke
akkurat digge det du har å si. Så kanskje det ikke går an å skille sex
og kjærlighet? Kanskje vi er en generasjon som har blitt lurt! Kanskje
sex er mye enklere enn alle teknikkene, stillingene og partnerne.
Kanskje det handler om god, gammeldags kjærlighet. En gutt og en jente
som har lovet å være der for hverandre, alltid. Eller som sorthvit sier
det, «Ta det vakre tilbake!»
Andreas Kvernflaten er pastor i Christianiakirken på Grønland i Oslo.
 |