Hvorfor er det sånn at det finnes så mange rusmisbrukere som bare ligger ute på gata, spesielt i Oslo? Finnes det ikke noe hjelpearbeid for dem, steder de kan overnatte, bo osv? Kan jeg gjøre noe personlig for å hjelpe dem?

Så fint å få et spørsmål fra noen som virkelig ser disse menneskene og ønsker å hjelpe. Det finnes flere ulike grunner til at mennesker lever på gata i Oslo og det er også mange som er engasjert i å forbedre deres livssituasjon.

Det norske lovverket er tydelig når det gjelder rettigheter til et sted å bo. Alle mennesker i Norge har rett til midlertidig tak over hodet i følge Lov om sosiale tjenester § 4-5. Denne paragrafen sier at sosialtjenesten, altså sosialkontoret, eller NAV som det heter nå, er forpliktet til å finne midlertidig husvære for dem som ikke klarer det selv. Det vil si at alle som befinner seg i kommunen og ikke har et sted å bo skal få et tilbud mens de venter på å få en fast bolig. Likevel er det altså mennesker i Oslo som sover utendørs og også tilbringer dagene sine ute i byen. Mange av disse menneskene kommer ikke fra Oslo, men reiser til hovedstaden fordi det er bedre tilgang på narkotika her enn på de små stedene de kommer fra. Det har vært diskusjon rundt om Oslo har plikt til å gi alle som befinner seg i kommunen et sted å bo, eller om de kan hjelpe folk å reise hjem til den kommunen der de er folkeregistrert for å få et botilbud. Rusmisbrukerne reiser ofte ikke tilbake til hjemkommunen, og det har blitt uttrykt at ikke alle som trenger det faktisk får tak over hodet når de befinner seg i Oslo.

Enkelte rusmisbrukere jeg har snakket med har også valgt å sove utendørs fremfor å bo på hospits eller i andre botilbud med mange andre rusmisbrukere. Begrunnelser for dette har vært at det er trangt, mye bråk og generelt utrivelig på stedet de har blitt tilbudt. Enkelte ønsker heller ikke å bruke pengene sine på å betale for et sted å bo dersom det kreves av dem. 


Det finnes flere hjelpetilbud for rusmisbrukere i Oslo. Kommunen har som tidligere nevnt et ansvar gjennom sosialtjenesten/NAV for mennesker som ikke kan ta ansvar for seg selv (§ 4-3), men mange hjelpeorganisasjoner er også engasjert i dette arbeidet. Organisasjoner jeg har vært i kontakt med er bl.a. Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon og Maritastiftelsen. Disse organisasjonene har bl.a. utdeling av mat og klær, oppsøkende arbeid og lavterskeltilbud blant rusmisbrukere og prostituerte og rehabiliteringsarbeid. De fleste hjelpeorganisasjoner har stadig behov for frivillige medarbeidere i sitt arbeid, og ved å ta kontakt med dem kan du være med å bidra og få oppleve å bety noe for mennesker som ofte blir sett "tvers igjennom".
(Frelsesarmeen, tlf: 22 99 85 00.Kirkens Bymisjon, Oslo, tlf: 02005. Maritastiftelsen, tlf: 22 04 54 00)
¨

Therese Svartdahl, sosionom

---

Del denne artikkelen med dine venner

Kommentarer (0)

RSS for kommentarer

Skriv kommentar

E-post Navn Hjemmeside		Tittel Kommenter mindre tekstfelt | større tekstfelt
		Jeg har lest og aksepterer Betingelser for bruk. Legg inn kommentar